Diabetes forklart
Omtrent 537 millioner voksne i alderen 20–79 år over hele verden lever med diabetes, og forekomsten har stadig økt gjennom årene. Det totale antallet mennesker som lever med diabetes forventes å øke til 643 millioner innen 2030.
Diabetes, med den medisinske betegnelsen diabetes mellitus, er en metabolsk sykdom der blodsukkernivået er høyere enn normalt. Dette skjer enten fordi bukspyttkjertelen ikke produserer nok av hormonet insulin, eller fordi kroppens celler ikke reagerer riktig på insulinet som produseres. Diabetes mellitus klassifiseres i fire hovedkategorier: Type 1, Type 2, svangerskapsdiabetes og «andre spesifikke typer». Den vanligste typen er type 2-diabetes, og mer enn 90 % av voksne med diabetes i verden har denne typen. Og indikasjoner tyder på at inkontinens er mest utbredt hos personer med type 2-diabetes.
Med disse tallene i tankene, la oss se nærmere på type 2-diabetes og dens kjennetegn.
Hva kjennetegner type 2-diabetes:
Type 2-diabetes er den vanligste typen diabetes, og forskning viser at sannsynligheten for å utvikle type 2-diabetes øker etter fylte 45 år. Det er en kronisk sykdom, noe som betyr at når du først har fått diagnosen, vil du leve med den resten av livet.
Ved type 2-diabetes blir kroppens celler mindre følsomme for insulin, som er nødvendig for at cellene skal kunne absorbere sukker fra blodet. Selv om insulin fortsatt produseres av bukspyttkjertelen, kan ikke cellene utnytte det effektivt – dette kalles insulinresistens. Som et resultat sliter cellene med å absorbere sukker fra blodet.
Når type 2-diabetes ikke behandles, absorberer ikke cellene nok sukker, og bukspyttkjertelen kompenserer ved å produsere mer insulin. I starten hjelper dette cellene med å absorbere sukkeret de trenger. Men når bukspyttkjertelen blir overarbeidet ved å produsere for mye insulin over tid, blir den gradvis mindre effektiv, noe som fører til redusert insulinproduksjon og høyt blodsukkernivå.
I diagrammet nedenfor ser du noen av symptomene og risikofaktorene knyttet til type 2-diabetes.
|
Symptomer på type 2-diabetes: |
|
Hyppig vannlating, inkludert om natten |
|
, utilsiktet vekttap, |
|
mangel på energi, |
|
overdreven tørste og tørr munn, |
|
sår som tar lengre tid å gro, |
|
uklart syn, |
|
og gjentatte hudinfeksjoner |
|
Risikofaktorer for type 2-diabetes: |
|
Arvelig belastning |
|
Usunn kosthold |
|
Økende alder |
|
Fysisk inaktivitet |
|
Overvekt |
|
Høyt blodtrykk |
|
Nedsatt glukosetoleranse (IGT) |
|
Tidligere svangerskapsdiabetes |
Selv om noen er genetisk disponert, spiller livsstil den viktigste rollen i utviklingen av type 2-diabetes. Kort sagt, å ha en genetisk risiko betyr ikke at du vil utvikle tilstanden. Valgene du tar i kosthold, fysisk aktivitet og daglige vaner kan ha stor innvirkning på risikoen din.
Den andre velkjente typen diabetes er type 1. Det er sjeldnere og skiller seg litt fra type 2-diabetes.
Hva kjennetegner type 1-diabetes:
Type 1-diabetes utvikler seg ofte i barndommen. Det antas å skyldes en autoimmun reaksjon, der kroppens immunsystem angriper betacellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin. Resultatet er at kroppen produserer lite eller ingen insulin, noe som gjør at blodsukkernivået forblir høyt med mindre det håndteres med medikamenter.
|
Symptomer på type 1-diabetes: |
|
Hyppig vannlating |
|
Vedvarende tørste |
|
Tretthet eller mangel på energi |
|
Utilsiktet vekttap eller i noen tilfeller vektøkning |
|
Diabetes ketoacidose (DKA) |
|
Prikking eller nummenhet i hender eller føtter |
|
Uklart syn |
|
Erektil dysfunksjon (hos menn) |
|
Risikofaktorer for type 1-diabetes: |
|
Arvelighet: Å ha en forelder eller søsken med type 1-diabetes øker risikoen litt. |
|
Virusinfeksjoner |
|
Andre autoimmune sykdommer |
Type 1-diabetes kan forekomme i alle aldre, men diagnostiseres oftest i to aldersgrupper: barn i alderen 4–7 år og barn i alderen 10–14 år.
Sammenhengen mellom diabetes og inkontinens
Diabetes er forbundet med risiko for inkontinens. Forskning viser at kvinner som lever med diabetes kan ha opptil 70 % høyere risiko for urininkontinens enn de uten tilstanden.
Diabetes medfører forhøyet blodsukkernivå, redusert blodstrøm og nerveskader, noe som kan påvirke sansing og blæresensasjon. Disse komplikasjonene kan føre til endringer i blærekontrollen, noe som resulterer i overaktiv blære (OAB) eller overløpsinkontinens. Høyt blodsukkernivå kan bidra til hyppige urinveisinfeksjoner (UVI), som igjen kan føre til overaktiv blære og hyppig vannlating. Videre betyr for høyt blodsukker at mer sukker skilles ut i urinen. Siden sukker binder væske, vil det føre til hyppigere vannlating, dehydrering og økt tørste.
Dette skjer på grunn av diabetisk nevropati – nerveskade som forstyrrer kommunikasjonen mellom blæremusklene og hjernen. Når disse nervene er påvirket, kan det hende at blæren ikke merker fullhet riktig eller ikke tømmes fullstendig. Dette kan føre til lekkasje selv når blæren ikke er full, eller overløp når den blir for full, på samme måte som en kopp vann som renner over.
Høyt blodsukker kan også bidra til urinveisinfeksjoner (UVI), som kan irritere blæren ytterligere og øke hyppig vannlating. I tillegg skilles overskuddssukker i blodet ut i urinen, og siden sukker binder væske, fører det til hyppigere vannlating, dehydrering og økt tørste.
Den overdrevne tørsten som ofte følger med diabetes, kan også forverre inkontinens. Å drikke store mengder væske på en gang legger press på blæren og kan forårsake nokturi, behovet for å urinere flere ganger om natten, forstyrre søvnen og irritere blæren.
Medisiner
Personer med type 2-diabetes har større sannsynlighet for å utvikle ulike medisinske problemer, som skader på øynene, nervene, nyrene og blodårene, samt hjerteinfarkt og slag. Hovedmålet med diabetesmedisiner er å bidra til å opprettholde stabile blodsukkernivåer og forhindre slike komplikasjoner.
Det er imidlertid viktig å være klar over at noen medisiner kan forårsake urin- eller avføringsinkontinens som en bivirkning.
Visse diabetesmedisiner regulerer høyt blodsukker ved å skille ut glukose gjennom urinen. Dette kan irritere blæren og føre til inkontinens. Hvis du opplever disse symptomene, er det viktig å diskutere dem åpent med behandleren din – behandling og tilpasninger kan ofte forbedre komfort og livskvalitet.
Mange nøler med å snakke om inkontinens, men å håndtere disse symptomene kan i stor grad forbedre fysisk, psykisk og sosial velvære. Å håndtere inkontinens kan også bidra til å gjenopprette selvtillit og støtte en bedre livskvalitet.
Fedme og risiko
for inkontinens. Type 2-diabetes er ofte forbundet med overvekt, og hvis det er tilfelle, kan det også være en årsak til inkontinens. Overflødig kroppsvekt legger ekstra trykk i magen på blæren og bekkenbunnsmusklene, noe som fører til stressinkontinens (lekkasje under fysisk anstrengelse) og tranginkontinens (et plutselig, intenst behov for å urinere).
Hva du bør være oppmerksom på:
- Økt trykk i magen fra fedme kan forårsake stressinkontinens.
- Nerveskade kan redusere blærekontrollen, noe som fører til hyppig vannlating (mer enn 8 ganger i løpet av dagen og mer enn to ganger om natten).
- Et svekket immunforsvar øker risikoen for urinveisinfeksjoner (UVI), som kan føre til inkontinens som fører til hyppig vannlating.
- Noen diabetesmedisiner kan forårsake diaré.
- Økt tørste fører til hyppigere toalettbesøk.
- Sosial tilbaketrekning.
- Merkbar lukt av urin eller avføring.
- Å måtte løpe på toalettet i frykt for blærelekkasje.
Veiledning for personer med diabetes:
- Få utført en fysisk undersøkelse for å avgjøre om inkontinens er relatert til diabetes og om den kan behandles.
- Hold blodsukkernivået innenfor målområdet.
- Sørg for riktig blæretømming , som dobbel eller trippel blæretømming.
- Drikk omtrent 1,5 liter væske per dag for å forebygge urinveisinfeksjoner og irritasjon av blæren.
- Følg en blæretreningsrutine – unngå å gå «bare for sikkerhets skyld». Dette hjelper blæren med å gjenvinne normal kapasitet over tid.
- Unngå koffein og andre blæreirriterende stoffer.
- Oppretthold en sunn vekt for å redusere trykket på magen.
- Bruk inkontinensprodukter som passer kroppen og livsstilen din – så små som mulig, så store som nødvendig.
Behandlingsalternativer
Selv om diabetisk nerveskade ikke kan reverseres, finnes det effektive måter å håndtere symptomer på og forhindre ytterligere komplikasjoner. Det første steget er å holde blodsukkeret jevnt innenfor et sunt område.
Mulige behandlingsstrategier inkluderer:
- Planlagt vannlating, vannlating med jevne mellomrom for å forhindre utilsiktet lekkasje.
- Kostholdsendringer for å unngå blæreirriterende stoffer som koffein og alkohol.
- Medisiner for å behandle symptomer på overaktiv blære, hvis de er foreskrevet av lege.
- Kateterisering i avanserte tilfeller for å sikre full tømming av blæren.
- Kirurgiske prosedyrer, hvis andre behandlingsformer ikke har effekt.
Forebygging
Personer med diabetes kan stoppe utviklingen av nevrogen blære ved å kontrollere blodsukkernivået og forhindre at autonom nerveskade oppstår. Oppnå god blodsukkerkontroll med insulin ved type 1-diabetes, hvor insulinmengden baseres på vekt, alder, fysisk aktivitetsnivå, typer mat som spises og blodsukkernivået til enhver tid. Hvis du lever med type 2-diabetes, kan det håndteres ved å endre livsstilen din – og om nødvendig kan medisin mot type 2-diabetes gis.
Diabetes mellitus type 2 kan forebygges gjennom livsstilstiltak som trening og kosthold. Noen studier antyder at nesten 50 % av alvorlig inkontinens kan unngås ved å forebygge type 2-diabetes.
Seks tips for å håndtere diabetes gjennom livsstilsendringer
- Tren regelmessig – Fysisk aktivitet bidrar til å senke blodsukkernivået.
- Spis sunt – Fokuser på grønnsaker, frukt, fullkorn, magert kjøtt og fettfattige meieriprodukter. Begrens sukker, raffinerte karbohydrater og mat med høyt fettinnhold.
- Håndter stress – Stress kan øke blodsukkernivået.
- Slutt å røyke – Røyking kan forverre blodsirkulasjonen og øke helserisikoen.
- Få regelmessige kontroller – Besøk legen minst to ganger i året og få en årlig fullstendig undersøkelse for å overvåke diabetes og relaterte tilstander.
- Begrens alkohol – Alkohol kan forårsake både høye og lave blodsukkersvingninger.
Hvordan ABENA kan hjelpe deg
Å leve med diabetes og inkontinens kan være utfordrende, men riktig produkt kan utgjøre en betydelig forskjell. Å bruke riktig kontinensprodukt kan forbedre livskvaliteten og hjelpe deg å holde deg aktiv og selvsikker.
Se vårt sortiment her – ikke nøl med å kontakte din lokale distributør for å finne produktene som dekker dine behov.