Det er umulig å diskutere plast uten også å snakke om avhending. Avhending av plast har med god grunn vært en het potet de senere årene, da feilsortering og -avhending av plast har svært negative innvirkning på miljøet.
I tillegg til å kjenne til de lokale reguleringer for kildesortering og avhending av plast er kunnskap om og forståelse for de ulike måtene å avhende plast på en viktig faktor når man diskuterer bærekraft og plast.
Avfallshierarkiet: Avfallsreduksjon, gjenbruk, materialgjenvinning
Avfallshierarkiet er en bærekraftsguide innen avfallshåndteringen, med avfallsreduksjon, gjenbruk og materialgjenvinning som de øverste nivåene.
Selv om vi finner reguleringer i hele verden med det mål å redusere bruk av plast og derav plastavfall, gjenstår uansett problemstillingen om hva man gjør med plast så snart den er brukt. En av de foretrukne metodene er å øke resirkuleringsandelen av plast og utforske plast produsert på fornybare eller bionedbrytbare materialer.
Alternative materialer, slik som sukkerrørsbagasse, er fornybar, komposterbar og bionedbrytbar, men også disse trenger transport så vel som tilgang til industriell kompostering ved enden av livssyklusen. Dersom produktet ender på deponia eller til forbrenning, er det ikke nødvendigvis bedre enn andre materialer (avhengig av andre faktorer i livssyklusen).
Full livssyklustenkning
Det er generell konsensus om at full utnyttelse og effekt av en ressurs kun kan oppnås dersom man har et livsløpsperspektiv på produktet. Full ressurseffektivitet kan oppnås ved å fatte bevisste bærekraftige og miljøvennlige beslutninger gjennom alle produktets livssyklusfaser.
Se denne videoen fra PlasticsEurope om full livssyklustenkning for å finne ut mer.
Avhending av plast
Generelt har vi fire metoder for avhending av plast, men ikke alle er nødvendigvis like gode.
Deponi
Mange land har sluttet å bruke deponier, og stadige reguleringer (slik som EU-direktiver for sirkulær økonomi) er rettet mot å redusere bruk av og miljømessig belastning fra deponier I fremtiden.
Selv om plast i teorien kan bli avhendet på deponier, er deponiene svært uøkonomiske og krever store arealer og mye energi. Dårlig drevne deponier resulterer i at plast går ut i havet. I tillegg går forurensing ut i grunnen og i nærområdet for øvrig når plast løses opp på deponiene.
Hva skjer dersom bionedbrytbar plast ender opp på deponiene?
All den tid deponiene generelt er lufttette (og derav fri for oksygen), gir de ikke et optimalt miljø for kompostering eller bionebryting av materialer. Derfor vil eksempelvis et bionedbrytbart PLA-produkt enten løses opp anaerobt, med metangass som resultat, eller den forblir uoppløst på deponiet som andre typer plast.
Forbrenning
Forbrenning er den mest benyttede metoden for avhending av plast i Europa.
Når plast brenner er det risiko for farlige utslipp, inkludert karbondioksidustlipp, på same vis som ved forbrenning av annen fossil brensel. Fordelen med forbrenning er at den genererer energi, men effektiv forbrenning fordrer svært moderne utstyr.
Man kan si det er blandede følelser rundt forbrenning. På den ene siden bidrar plast her til å produsere store mengder varme og energi. Dersom denne kilden plutselig ble borte, ville mange deler av verden ha underskudd på energiressurser. Sammenliknet med deponier er forbrenning et foretrukket valg ved produktet siste livsfase, all den tid produktet også her generer verdi. På den annen side er det også ved forbrenning miljømessige bekymringer.
Hva skjer med ulike plasttyper ved forbrenning?
For fossilbasert og biobasert plast er forbrenning, ved siden av resirkulering, en av de foretrukne metodene for avhending.
For bionedbrytbar plast er forbrenning blant de minst foretrukne metodene for avhending på grunn av deres potensiale for nettopp å brytes ned biologisk.
Ulika typer av plast har ulika egenskaper.
Lær mer om de ulike plasttypenes egenskaper.
Dersom bruk av gjenbrukbare materialer er viktig for deg?
Lær mer om ulika alternativer til plast.
Resirkulering
Resirkulering av plast er prosessen med å samle inn og gjenvinne plastavfall for så å reprosessere dette til nye produkter.
Noen typer plast kan bli kjemisk resirkluert, i betydningen at de kan bli brutt ned til sine kjemiske byggesteiner, mens andre blir mekanisk resirkulert.
Ulike plasttyper blir resirkulert på ulike måter. Selv om reguleringer over hele verden drar i retning av økt resirkuleringsandel, er det fortsatt slik at lokale metoder og reguleringer varierer mye.
Fordi resirkuleringsregimet er ulikt i ulike land og regioner, kan effektiv resirkulering både være kostbart og energikrevende. I tillegg er ikke alle plast resirkulerbar og forurensning av plasten kan skje i kildesorterings- og resirkuleringsprosessen (fra metal, fargestoffer, bionedbrytbar plast, legemidler etc.).
Bionedbryting ved kompostering
Bionedbrytbar plast kan dekomponeres under særlige forhold. Bionedbrytbar plast er regulert i henhold til EN 13432.
Begrepet bionedbrytbart må ikke forveksles med begrepet biobasert plast, da det ikke er sikkert å anta at biobasert plast er bionedbrytbar.
Mange bionedbrytbare produkter er utformet for å være komposterbare. Like fullt vil det i mange tilfeller være slik at komposterbarheten kun er til stede dersom det skjer ved nøye overvåket industriell kompostering. Av den årsak må bionedbrytbar plast sorteres separat. Sorteringsregimet kan variere mellom regioner og kommuner.
Før man velger bionedbrytbar plast, er det viktig å sette seg inn i de lokale forholdene rundt avfallshåndtering og tilgang til kildesortering og industriell kompostering. Dersom disse mulighetene ikke er til stede, er kan hende ikke bionedbrytbar plast det mest bærekraftige valget.
Om EN 13432
EN 13432 setter standarden for testing av produkter og forpakninger med hensyn til deres evne til bionedbrytbarhet. Standarden angir også rammeverket for hvilke komposterbare materialer som kan bionedbrytes.
Produkter testet for bionedbrytbarhet i henhold til europeisk standard EN 13432 er merket med Din Certco dersom de tilfredsstiller standarden.
- Kompostering kan ta mellom 90-180 dager uten å etterlate rester
- Materialer av rene naturressurser, slik som tre, bagasse, palmeblader og papirmasse, er betraktet som bionedbrytbare uten testing jamfør europeisk standard EN 13432. Uten test er slike produkter ikke merket Din Certco. Dersom de er testet og godkjent, får også disse merket Din Certco
- Bioplast, slik som PLA, må testet for bionedbrytbarhet før den anses komposterbar
